tenue
Silbentrennung
tenueparticipe passé féminin substantivé de tenir.
Definition
Siehe auch
tenir (v.) tenu (v.) tienne (adj.) tienne (gn.) tienne (v.) tins (gn.) tins (v.) tînt (v.) tiens (adj.) tiens (v.) tiennent (v.) tient (v.) tiennes (adj.) tiennes (gn.) tiennes (v.) tenons (gn.) tenons (v.) tenez (v.) tenais (v.) tenaient (v.)