rider
verbcommon noun
verb 1: probably from Old High German rîdan, formerly wrîdan 'to turn, twist'
Definition
Conjugation
→ Conjugation of "rider"Feminine
rideuse
See also
ridons (v.) ridez (v.) ridais (v.) ridions (v.) ridiez (v.) ridai (v.) ridas (v.) ridâmes (v.) ridâtes (v.) ridèrent (v.) riderai (v.) rideras (v.) ridera (v.) riderons (v.) riderez (v.) rideront (v.) ridasse (v.) ridasses (v.) ridât (v.) ridassions (v.)