vanter
verb
Syllable Decomposition
vanterfrom Latin vanitare, deverbal of vanitas ('vanity'). The transitive form appears only in 1580.
Definitions
Conjugation
→ Conjugation of "vanter"Synonym
Translations
german:prahlen
english:boast
spanish:alardear
greek:επαινώ
italian:ventarsi
portuguese:vangloriar
See also
vantas (v.) vantâmes (v.) vantâtes (v.) vantèrent (v.) vanterons (v.) vanterez (v.) vantasse (v.) vantasses (v.) vantassions (v.) vantassiez (v.) vantassent (v.) vanterions (v.) vanteriez (v.) vanteraient (v.) vantard (adj.) vantard (cn.) vantardise (cn.) vanterie (cn.) vanteur (cn.) vantons (v.)