rouspéter

verb

Syllable Decomposition

rouster

presumably from rousser, based on rouscailler, and péter.

Definition

Conjugation

→ Conjugation of "rouspéter"

Synonyms

chanter Manongrognermarronerrenauderrépoutéguerrâler

Hyperonym

Translations

  • germangerman:meckern
  • englishenglish:grumble
  • danishdanish:brokke
  • spanishspanish:refunfuñar
  • dutchdutch:tegensputteren
  • portugueseportuguese:impedir

See also

rouspète (v.) rouspétons (v.) rouspétions (v.) rouspétiez (v.) rouspétai (v.) rouspétas (v.) rouspétâmes (v.) rouspétâtes (v.) rouspétèrent (v.) rouspéterai (v.) rouspéteras (v.) rouspétera (v.) rouspéterons (v.) rouspéterez (v.) rouspéteront (v.) rouspétasse (v.) rouspétasses (v.) rouspétât (v.) rouspétassions (v.) rouspétassiez (v.)