retenue
substantivo comumverbo
Decomposição silábica
retenuevoir retenir.
Definição
Ver também
retenu (v.) retenu (adj.) retîntes (v.) retinsse (v.) retinsses (v.) retinssions (v.) retinssiez (v.) retinssent (v.) retiendriez (v.) retenir (v.) retint (v.) retins (v.) retinrent (v.) retînmes (v.) retient (v.) retiens (v.) retiennes (v.) retiennent (v.) retienne (v.) retiendront (v.)