retenue
sustantivo comúnverbo
Descomposición silábica
retenuever retener.
Definición
Ver también
retenu (v.) retenu (adj.) retîntes (v.) retinsse (v.) retinsses (v.) retinssions (v.) retinssiez (v.) retinssent (v.) retiendriez (v.) retenir (v.) retint (v.) retins (v.) retinrent (v.) retînmes (v.) retient (v.) retiens (v.) retiennes (v.) retiennent (v.) retienne (v.) retiendront (v.)