reculer

verbo

Decomposição silábica

reculer

mot formé du préfixe re-, de cul et de la désinence verbale -er.

Definições

Conjugação

→ Conjugação de "reculer"

Antônimo

Traduções

  • alemãoalemão:zurückweichen
  • inglêsinglês:retrogress
  • dinamarquêsdinamarquês:give efter
  • espanholespanhol:ceder
  • finlandêsfinlandês:väistyä
  • italianoitaliano:indietreggiare
  • holandêsholandês:wijken
  • polonêspolonês:przesuwać
  • portuguêsportuguês:transigir
  • suecosueco:baklänges
  • turcoturco:teslim etmek

Ver também

reculant (v.) reculions (v.) reculiez (v.) reculas (v.) reculâmes (v.) reculâtes (v.) reculerez (v.) reculassé (v.) reculassés (v.) reculassions (v.) reculassiez (v.) reculassent (v.) reculerions (v.) reculeriez (v.) reculé (adj.) recule (v.) recul (sc.) reculade (sc.) reculée (adj.) reculée (v.)