juger

verbo

Decomposição silábica

juger

du latin jūdĭcare (« rendre un jugement, juger »), de jūs (« loi, droit ») et dīcĕre, « dire ».

Definições

droit
logique

Conjugação

→ Conjugação de "juger"

Traduções

  • alemãoalemão:beurteilen
  • inglêsinglês:judge
  • chinêschinês:审判
  • dinamarquêsdinamarquês:dømme
  • espanholespanhol:juzgar
  • finlandêsfinlandês:tuomita
  • japonêsjaponês:判じる
  • holandêsholandês:vonnissen
  • portuguêsportuguês:julgar
  • russorusso:считать
  • suecosueco:döma

Ver também

jugé (adj.) jugeas (v.) jugeâtes (v.) jugeasse (v.) jugeasses (v.) jugeassions (v.) jugeassiez (v.) jugeassent (v.) jugerions (v.) jugement (sc.) jugeuse (adj.) juge (sc.) déjuger (v.) jugeable (adj.) Juges (sp.) judicatif (adj.) jugea (v.) jugeai (v.) jugeaient (v.) jugeais (v.)