appartenir

verb

Syllable Decomposition

appartenir

from Latin appertĭnere, composed of ad- and pertĭnere, to belong.

Definitions

mathématiques

Conjugation

→ Conjugation of "appartenir"

Anagrams

rapparientrapprenait

Translations

  • germangerman:zugehören
  • englishenglish:pertain
  • danishdanish:tilhøre
  • spanishspanish:pertenecer
  • greekgreek:ανήκω
  • italianitalian:appartenere
  • dutchdutch:toebehoren
  • portugueseportuguese:pertencer
  • swedishswedish:tillhöra

See also

appartenus (v.) appartenue (v.) appartînmes (v.) appartîntes (v.) appartinrent (v.) appartiendrez (v.) appartiennes (v.) appartinsse (v.) appartinsses (v.) appartinssions (v.) appartinssiez (v.) appartiendrions (v.) appartiendriez (v.) appartenance (cn.) appartenant (adj.) appartient (v.) appartenaient (v.) appartenais (v.) appartenait (v.) appartenez (v.)